Født 28.05.20
Plushie's Silke
Drømmen har lenge vært å eie en burmeser. Jeg ble oppmerksom på denne rasen ved en tilfeldighet en gang tilbake på nittitallet, da jeg deltok i et foredrag hos Dyrebeskyttelsen. En av foredragsholderne hadde med seg en burmeser, en rase jeg egentlig ikke hadde hørt noe særlig om før. Etter foredraget fikk vi lov til å hilse på denne burmeseren og etter dette møtet var jeg solgt.
Jeg har hatt mye med katt å gjøre gjennom livet, men den dagen da burmeseren kom inn i huset vårt skjønte vi at dette ikke var en hvilken som helst katt! Jeg har for eksempel helt sluttet å gå på do alene. Jeg har vel også forsåvidt sluttet å sitte alene. Spise alene. Lage mat alene. Rydde alene. Å få en burmeser i hus er som å få en blodfan i hus, utrolig koselig og en sjelden gang litt intenst.
Burmeseren har veldig mye energi, og noe av det første vår Silke gjorde, var å lære oss opp til å kaste leker som hun kunne løpe og hente. Ja, det stemmer, det var hun som lærte oss! Hun elsker å leke, og en av favorittlekene er tau, hun digger tau, om det er lange tykke tau på fem meter eller om det er en tynn liten skolisse, tau er topp! I tillegg elsker hun å gjøre triks for å få godbiter, eller at vi gjemmer favorittbamsen hennes under pledd slik at hun må jobbe for å få den fri igjen.
Hun elsker også å gå tur! Skogen er uten tvil favoritten, og allerede på første tur gikk hun som om hun aldri har gjort annet, og hun kan gå nokså langt når hun først har bestemt seg. Når hun har fått nok derimot, stopper hun opp og rikker seg ikke, da er det bare å snu og gå hjem igjen, ingen tvil om hvem som er sjefen.
Hun har også vært med på mange turer på dyrebutikker som Dogman og Hund som hobby, og hun er med på besøk til folk vi kjenner. Hun har også vært på strandturer og hun er med på campinghytta og skogshytta. Og hun elsker det! Dette er med andre ord katten for de som ønsker en aktiv bestevenn!
Født 05.04.15
Sirup
Med sine blå øyne og fluffy lange pels ser han jo utrolig vakker ut, men han er en papirløs gutt, så utseende til tross er altså Sirup en helt vanlig huskatt.
Han kan se nokså morsk ut, men her skal man ikke skue katten på pelsen, for dette er nok en av de største pysene jeg har møtt. Sånn til vanlig er han ganske så glad i å sove, men han sier ikke nei takk til litt kos heller. Med all den pelsen denne gutten har, klarer han ikke ligge lenge i fanget av gangen før han bråner bort og må skli ut på gulvet for nedkjøling.
Selv om noen vil si at en pus på over syv år er voksen, er nok ikke Sirup enig i det. Han er skikkelig barnslig og elsker å leke. Han har en litt annen tilnærming til lek enn Silke, her er favoritten laserpeker eller god gammeldags lekestang med tråd og leke i. Med mindre den lager lyd da, da kan det hende det er best å pile ned i kjelleren og gjemme seg i stedet.
Sirup syns det finnes mange grunner til å løpe ned i kjelleren og gjemme seg. Støvsugeren for eksempel, den er det skumleste han noensinne har sett. Men om noen tramper snøen av skoene ute i gangen kan det også være lurt å gjemme seg. Eller om noen river av alufolie på kjøkkenet. For de øyeblikkene som ikke er så skumle at man må gjemme seg, bruker han et lite klorebrett i papp for å klore av seg skrekken. Hvis noen f.eks roper nei til Silke når hun ramper.
Men på bunn er han en kjernekar, han er kjempesnill og bretter seg gjerne ut på ryggen så både vi og folk på besøk kan kose han på magen. Da liker han seg aller, aller best.
Født 16.01.22
Mishea's Mighty Lykke
Lykke kom til verden midt på den kaldeste vinteren, her hjemme på badet vårt, som en av fem små burmeserbabyer. Hun fikk tidlig navnet Armani da vi trodde hun var en gutt, og skilte seg litt ut med sitt brede hode og trøtte uttrykk. Datteren i huset skulle få velge seg en fra dette kullet om det skulle vise seg at en av de valgte seg henne. Det ble faktisk klart ganske tidlig at denne søtnosen med det trøtte fjeset skilte seg ut, hun lå nemlig tidlig mye i fanget til datteren og gjerne oss andre også. Vi skjønte etterhvert at dette egentlig var den vi hadde ventet på, men så trodde vi som sagt hun var en gutt og vi ville jo ha jente. Den dagen veterinær endelig kunne bekrefte at dette slettes ikke var en gutt, var valget soleklart. Og vi elsker henne, hun er perfekt for oss. Lykke er en skikkelig vims, hun finnes ikke redd noen ting og hun elsker folk så mye at hun skriker etter oss med en gang hun tror hun er alene. Vi håper også at denne lille, morsomme og utrolig snille babyen vår skal ha en sjanse om å gjøre det godt på utstiling etterhvert.