Personlighet

Kattens svar på hund, borrelåskatt, en murstein pakket inn i silke. Kjært barn har mange navn! 

Pelsen til burmseren er helt fantastisk, veldig mange blir overrasket over hvor silkemyk den er, og man klarer egentilg ikke å la være å ta på den. Burmeseren på sin side elsker jo dette, de kan rett og slett ikke få nok oppmerksomhet. Jeg mistenker den har utviklet denne pelsen nettopp for at vi menneskeslaver ikke skal klare å stå i mot!

Burmeseren er en oppvakt og energisk katt med stort behov for oppmerksomhet. Den liker seg overhodet ikke alene og det er anbefalt at den kan få bo sammen med minst én kattevenn. 

Den følger deg gjerne rundt i huset og deltar i alt du foretar deg, og kan gjerne mase på deg om den føler seg oversett. Her i huset har vi knapt åpnet et skapdør uten å få en katt innstengt etter at Silke flyttet inn. Hun elsker når vi rydder, da skjer det noe hele tiden og hun dilter ivrig etter og er med oppi alle skuffer og undersøker og prøver gjerne å rydde ut av igjen det du rydder oppi. Å skifte på senga er helt topp, da er hun supergira og skal fange sengetøy.  Hun stikker også gjerne av med bamsene til husets tiåring og om tiåringen prøver å gjemme dem er det jo desto mer gøy! 

 Burmeseren blir gjerne kalt hundekatten da den knytter seg veldig til eierne sine og f.eks elsker å leke apport. Jeg har hørt om flere som kan fortelle at burmeseren gjerne slår følge med deg når du er ute og går deg en tur. 

Kallenavnet borrelåskatt er også veldig beskrivende. Silke elsker å sove på noen, og smyger seg tett inntil deg og nærmest limer seg fast. Hjemme sover hun i kjelleren med vår andre katt, men på hytta får hun sove i senga vår, og da er hun superlykkelig, og tenker gjerne at du vil sette pris på å få en katt surret rundt halsen. 

Det sies at dette er en vokal katt, altså en pratekatt men jeg har faktisk fått et unntak da vår lille ramp ikke prater så mye. Vi hører henne godt når hun først har noe å si, men det er ikke så ofte hun har behov for å si noe. Ingen regler uten unntak. 

Burmeserens historie

Burmeseren kan spores tilbake til brune katter som hadde tilhold i buddisttemplene i Burma så langt tilbake som på 1400-tallet, men den første katten man kjenner til er Wong Mau som i 1930 ble hentet med fra Burma til USA av en sjøoffiser som het dr. Joseph C. Thompson. Wong Mau ble parret med en siameser og fikk det første kullet som er opphavet til rasen burmeser. Rasen ble først godkjent i 1934 av American Cat Fanciers' Association (CFA), og gjorde det ganske bra på utstillinger etter dette. På grunn av liten rasebestand og nødvendigheten av outcross trakk imdlertid CFA tilbake sin anerkjennelse av rasen. Det ble heldigvis jobbet hardt av dedikerte oppdrettere for å bevare rasen og den ble igjen godkjent av CFA i 1953.